Vestfold Blad er en gratis ukesavis for hele Vestfold med et opplag på 90.000. Daglig leder: Runar Sunneklep Lia. Redaktør: Marianne Henriksen. Avisen som samler fylket!
Oldebarna til legendariske C. A. Larsen
Det skjer i Vestfold Lukk

Hva skjer i dag?

Gå til kulturkalenderen

Lukk
Byavisa Sandefjord
Søk på byavisa.sandefjord.no

Bilde 1 av 6. PÅ TUR : Søstrene Else Åbø (73) og Lill Anna Egeland (74) bor begge i Drammen og er oldebarn til den legendariske eventyreren og hvalfangeren C. A Larsen. For to år siden var de begge i Antarktis, og som et flott minne fra turen lagde de hver sin fotobok da de kom hjem. Foto: Tom Helgesen. (TRYKK PÅ PILENE I BILDET FOR Å SE FLERE BILDER)  

Oldebarna til legendariske C. A. Larsen

Søstrene Else Åbø (73) og Lill Anna Egeland (74) skjønte tidlig at de hadde en meget spesiell og berømt oldefar. De bor begge i Drammen og er oldebarna til den legendariske eventyreren og hvalfangeren C. A. Larsen fra Vestfold. 

Tom Helgesen - 04.07.2014 kl. 15:00

– Vår mor var sterkt opptatt av sin bestefar og var en god forteller. Vi hørte sterke historier om hverdagen i Grytviken på Sør-Georgia og at han var en av de første hvalfangerne i Antarktis. Oldefar fant ut at Grytviken var en god havn for å etablere en hvalfangsstasjon, og slik ble det. Han ble nemlig beskrevet som en bestemt mann og fikk ofte sine ønsker gjennomført, forteller Else Åbø og Lill Anna Egeland. 

Grytviken fikk navnet sitt fordi det sto igjen gryter her etter den enorme nedslaktingen av sel på hele 1800-tallet. Til tross for voldsom norsk hvalfangst helt fram til 1966, er Sør-Georgia likevel britisk territorium.

Nordenskjöld-skipper

Den mest dramatiske historien søstrene hørte i barndommen var nok da ishavsskuta «Antartic» ble skrudd ned i isen under Nordenskjöld-ekspedisjonen (1901-1904). Skipper på skuta var ingen ringere enn C. A. Larsen som da måtte overvintre på Paulet Island. Dette var selvsagt en ekstremt ugunstig og livsfarlig situasjon å havne i for over 110 år siden uten tekniske hjelpemidler som vi har i dag. Bortsett fra en mann, overlevde alle de andre mirakuløst nok og ble reddet av det argentinske skipet «Uruguay».

Hurtigruten ble løsningen

En spesielle opplevelse å se byste av sin egen oldefar i Grytviken. Foto utlånt av Else Åbø
En spesielle opplevelse å se byste av sin egen oldefar i Grytviken. Foto utlånt av Else Åbø

Med spennende historier i oppveksten om sitt opphav, ble det tidlig sådd en spire for å komme ned til Sør-Georgia for å se hvor C. A. Larsen hadde «regjert» i sin storhetstid. Likevel er det ikke så enkelt å realisere slike drømmer i livet, men for to år siden åpnet det seg en mulighet for de da pensjonerte søstrene fra Drammen. 

– Vi hadde snakket om dette i flere år, og interessen for reisen modnet da Hurtigruten «Fram» startet med turer til Antarktis i 2007. Tidligere var det kun militære fartøy som gikk til Sør-Georgia, og kvinner var ikke tillatt ombord, forteller Lill Anna Egeland med et smil. 

– Sammen med storesøster Kari Flyen (78) fra Oslo slo vi til og reiste sydover i februar 2012. Men denne gangen skulle det bli langt fra noen Sydentur, sier Else Åbø.

Mange inntrykk 

– Det blir vel mye å fordøye etter en slik eventyrlig tur dere var med på, men hva sitter mest igjen i minnet? 

– Ja, det ble voldsomme inntrykk. Turen var i helhet en opplevelse, men det sterkeste inntrykket var nok det å komme i land på Sør-Georgia. På grunn av værforholdene er ikke det noe som kunne tas som en selvfølge. Innseilingen til Grytviken var også helt spesiell. Det er jo over 50 år siden det var hvalfangstaktivitet der, så det er mye rustent og forfallent. Midt oppe i dette er det likevel et yrende dyreliv med pingviner, sel og reinsdyr! Ja, du hørte riktig, reinsdyr. Noe vår oldefar hadde tatt initiativet til å frakte med seg fra Norge for over 100 år siden. Den gangen tenkte de ikke på økologi eller naturens bærekraft, for det var om å gjøre å skaffe mest mulig mat på en enklest mulig måte, sier drammenssøstrene. 
10.000 nordmenn 

På det meste var det samlet over 10.000 nordmenn her i hvalfangstsesongen, så reinkjøttet var nok en fin avveksling i kostholdet. I år blir for øvrig de siste restene av reinstammen skutt av norske skarpskyttere og reindriftssamer. Avlivingen har foregått et par års tid, og reinstammen var oppe i rundt 6.000 dyr. Det er britene som styrer her, og de vil ha tilbake det opprinnelige dyrelivet. Neste innførte pattedyrart som skal vekk, er rotter. Til sammen koster det rundt 50 millioner kroner å få fjernet disse to artene.

Bekostet kirken selv

Den vakre trekirken i Grytviken har også en spesiell tilknytning til Else Åbø og Lill Anna Egeland. 

– Kirken ble satt opp av oldefar i 1913 med hans egne midler. Ting gikk raskt i de tider, for 18. april 1913 kom kirkeplanene i gang for alvor. Bygningen ble prefabrikkert på en trevarefabrikk på Strømmen og satt opp i Grytviken. Da kirkebygget ble innviet i julen 1913, kun åtte måneder etter at planleggingen var over, var alle de 180 sitteplassene opptatt. Likevel ble det ingen lang periode med egen prest i Grytviken kirke, for etter 1931 har ingen prest tjenestegjort her. Kirken har visstnok vært i familiens eie i 100 år, men den er nå gitt til H.E. the Commissioner of South Georgia and the South Sandwich Islands, forteller de to, som også syntes det var meget spesielt å se bysten av sin egen oldefar inne i kirken.

Brann i bestyrerboligen 

Etter hjemkomsten til Norge har begge søstrene lagd hver sin foto-minnebok fra Antarktis-turen. 

– Se her er et bilde av den «nye» bestyrerboligen i Grytviken som i dag er museum. I den gamle bestyrerboligen satt vår mor og hennes søster Hjørdis og lekte med sine tøydukker i 1914. De plasserte dukkene helt inntil et gloende hett ovnsrør, og det begynte å brenne. Hele bygningen brant ned, men heldigvis kom ingen mennesker til skade. Så vi har mange sterke minner fra Sør-Georgia, sier Else og Lill Anna, før de blar seg videre tilbake i drømmeturen til forfedrenes rike på den andre siden av jordkloden. 

C. A. Larsen

Carl Anton Larsen (1860-1924) var skippersønn fra Østre Halsen utenfor Larvik. Selv ble C. A. Larsen regnet som både eventyrer, hvalfanger og skipsfører. Han ledet flere Antarktis-ekspedisjoner som resulterte i geografiske og vitenskapelige oppdagelser og banet vei for etableringen av hvalfangstnæringen i Sørishavet. 

Larsen lanserte ideen om hvalfangst på Sør-Georgia i Antarktis for lokale forretningsfolk i Buenos Aires i Argentina i 1904 og foreslo at det ble dannet et selskap, Compania Argentina de Pesca. Etter en tur til Norge, reiste Larsen høsten 1904 på ny til Sør-Georgia for å etablere seg i Grytviken. Dette markerte starten for den moderne hvalfangsten i Antarktis. Larsen var bestyrer ved stasjonen i Grytviken til 1914, og han bygde anlegget videre ut og tok initiativ til å reise en kirke for hvalfangerne. En kirke han reiste for egne midler da forretningspartnerne trakk seg fra byggeprosjektet.

Rosshavet i Antarktis hadde store mengder hval, og 1922 ble Larsen med på å etablere et selskap for å drive fangst der. I 1923 dro kokeriskipet Sir James Clark Ross med hvalbåter sørover, gjennom drivisbeltet og inn i det åpne Rosshavet. Larsen var ekspedisjonens leder. Fangsten ble vellykket, og forsøket viste at det var mulig å drive hvalfangst helt uavhengig av kontakt med land. Ekspedisjonen ble derfor en forløper for den pelagiske hvalfangst som senere kom til å dominere næringen. Larsen var tilbake med ny fangstekspedisjon året etter. Hans helse hadde da en tid vært sviktende, og han døde på fangstfeltet i Rosshavet. Den dagen han ble begravd i Sandefjord, ble alt av forretninger i byen stengt.

Kilde: www.snl.no

Mer fra Samfunn

Akkurat passe stor
Forrykende forestilling
Ansvaret for 5.500
Strekker ut en hånd
Ser lyst på fremtiden
-Ble sett for den jeg er
Borgertog for hele kommunen
Mer aktive barnehagebarn
Vil være en synlig ordfører
Forkjemper for nye Sandefjord