Vestfold Blad er en gratis ukesavis for hele Vestfold med et opplag på 90.000. Daglig leder: Runar Sunneklep Lia. Redaktør: Marianne Henriksen. Avisen som samler fylket!
Nyter friheten i indre Stokke
Det skjer i Vestfold Lukk

Hva skjer i dag?

Gå til kulturkalenderen

Lukk
Byavisa Sandefjord
Søk på byavisa.sandefjord.no

Trives i skogen: Elfi Sverdrup finner roen i skogen. Sangteknikker og smykker kombinerer hun til unike lydsmykker, der lyder fra skogen med sine dyr og fugler, er en viktig inspirasjonskilde i hennes kunstneriske uttrykk. 

Nyter friheten i indre Stokke

Som treåring flyttet Elfi Sverdrup med foreldrene sine fra Kalbakken til indre Stokke. –Da vi kom hit, fikk jeg en helt annen frihetsfølelse, forteller hun.

Hilde Jeanett Lorentzen
Hilde Jeanett Lorentzen

13.11.2016 kl. 10:00

Følelsene Elfi Sverdrup har for Vestfold, og for indre Stokke spesielt, er sterke.

-Jeg er ti ganger så mye vestfolding, enn mange av dem som er født her. De som mener man må ha bodd i Vestfold i flere generasjoner for å kalle seg en vestfolding, bryr jeg meg ikke om. Jeg er så glad i bo her, smiler Sverdrup.

På 1960-tallet var det mange kunstnere som valgte å flytte ut av Oslo. Foreldrene til Elfi Sverdrup falt for gården langt inni skogen på Askjerød.

De tre første årene på Kalbakken var vanskelige. Hun var mye overlatt til barnepasser, og det trivdes hun ikke med.

-Men jeg ville ikke vært de årene foruten. De tre tøffe årene på Kalbakken har jeg brukt til min fordel, forteller Sverdup.

Som barn var hun svært sjenert og innadvendt, og hadde store problemer med stemme sin. Hun mumlet og klarte ikke å heve stemmen. Hun forteller at stemmen var helt ubrukelig.

-På folkehøyskole på Rauland var det ei jente fra Tinn som var fantastisk flink til å kvede. Jeg skjønte ikke den gang, at det var begynnelsen.

Men gleden over å kvede, klarte hun ikke å overføre til snakkestemmen. Som 31-åring gjorde hun noe drastisk, og i løpet av to måneder forandret hun seg til å bli seg selv. Plutselig fikk hun en sterk og klar stemme, og frykten for stemmen sin forsvant.

-Det var en helt utrolig følelse, forteller hun.

Etter flere år med kunstutdannelse og godt plassert i Oslo, var tanken om å flytte tilbake til Stokke helt utenkelig.

-Men så ble mine foreldre syke. Pappa var syk i syv år og min mor ble syk et halvt år før min far døde. Midt opp i dette fikk jeg en datter, forteller Sverdrup.

I 1994 flyttet hun og datteren inn i barndomshjemmet, og her har hun blitt siden. I skogen finner hun roen og her henter inspirasjon. Kjærlighet til naturen har vært med henne hele livet. Nå lever hun av stemmen sin, i pakt med den vakre naturen som omgir henne.

Nylig ble Elfi Sverdrup tildelt Vestfold fylkeskommunes Kunstnerpris 2016. I begrunnelsen står det blant annet «hennes kunstneriske uttrykk er unikt, hun behersker flere sangteknikker og er en anerkjent smykkekunstner. Disse uttrykkene kombineres i hennes lydsmykker, som har skapt stor oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt». Prisen kom overraskende på henne.

-Det kom som lyn fra klar himmel. Jeg ble så glad, forteller Sverdrup.

Hvorfor er det fint å vokse opp i Stokke?

-Da jeg var liten var det unger på alle gårdene rundt her. Det var en fantastisk frihet. Vi bygde hytter i skogen og klatret i trærne. Om vinteren hoppet vi på ski. Det er både landlig, men samtidig som det er nærhet til byer.

Hva er det første du forteller om hjemkommunen din til en som aldri har vært her?

-Jeg forteller om «Sti for øye» og at det er flere vikinggraver her. Jeg forteller at det er mange som driver med kultur. At det er mildt klima og med fin blandingsskog. At vi har et levende fylke, med flere byer hvor det skjer mye.

Hvordan vil du beskrive menneskene i din kommune med ett ord?

-Mangfold. Det er veldig mange forskjellige typer mennesker her.

Hva er ditt favorittsted i din hjemkommune og hva gjør stedet så spesielt?

-Barndomshjemmet mitt. Jeg har døpt om stedet til Siklebekk. Og når jeg har forestillinger her, kaller jeg det for Sverdrup-tunet og jeg har anlagt Sverdrup-stien. Det å bo her, er helt paradisisk.

-Huset er nedbetalt, og det gjør at jeg kan holde på med det jeg aller mest har lyst til i livet. Hvert år i august har jeg et arrangement her. Det er veldig spesielt å lese opp dikt av min far, på de stedene som diktene ble til. I skogen er det et villmorelltre som min far sammenlignet seg med da han ble syk. Et tre med klumpfot, som sto i full blomst. Et av diktene handler om det treet, og han fortalte meg at han så på det som et selvportrett.

Hva er ditt forhold til folk fra de andre to kommunene?

-Fra gammelt av har Tønsberg alltid vært byen for oss. Min datter gikk på Sandefjord videregående skole, og gjennom min datter ble jeg mer kjent med Sandefjord. Andebu er en veldig spennende kommune, med en fantastisk dialekt og kultur.

Hva tror du kan være den største fordelen med at de tre kommunene slår seg sammen?

-I utgangspunktet er jeg skeptisk til kommunesammenslåinger. Det kan skape avstand til politikerne og mindre kunnskap om området de skal styre. Om de fortsetter med den gode tonen og samarbeider, så går det bra. Vi er veldig forskjellige kommuner. Andebu har virkelig sin egen identitet, det har Stokke også. Andebu og Stokke er preget av å være landkommuner og det er mange som bor ute på landsbygda. Det må vi ta vare på.

Frykter du at noe kan bli borte?

-«Sti for øye» om vi ikke får støtte fra Sandefjord kommune. Stien er godt besøkt, med cirka 30.000 mennesker årlig. Men stien klarer seg ikke uten grunnstøtten, og jeg håper Sandefjord kommune skjønner at «Sti for øye» er viktig.

Hvem anser du som den beste ambassadøren for Stokke?

-Det er særlig to personer som profilerer Stokke utad, det er Grethe Meyer Iversen i «Sti for øye» og Signe Hultgren på Stokke Bygdetun. På arrangementer på Bygdetunet er det like mange mennesker som på 17. mai, og det var Signe som hadde ideen til Fossnes kunst og håndverklandsby.

hilde@byavisa.sandefjord.no