Vestfold Blad er en gratis ukesavis for hele Vestfold med et opplag på 90.000. Daglig leder: Runar Sunneklep Lia. Redaktør: Marianne Henriksen. Avisen som samler fylket!
Markant økning av dommeravhør i Vestfold
Det skjer i Vestfold Lukk

Hva skjer i dag?

Gå til kulturkalenderen

Lukk
Byavisa Sandefjord
Søk på byavisa.sandefjord.no

Clas Fredric Andersen leder Statens barnehus i Sandefjord, og møtte Trine Pettersen, som er en av ildsjelene bak en ny kampanje, www.semegreddmeg.no.

Markant økning av dommeravhør i Vestfold

Januar: 23. Februar: 33. Mars: 39. Siden åpningen av Statens barnehus viser økningen i antall avhør at huset har en viktig oppgave å fylle.

Marianne Henriksen
Marianne Henriksen

01.04.2014 kl. 10:58

– Dette er tallene over de avhørene som er gjennomført på barnehuset, de viser en klar økning også i nasjonal målestokk, forteller seksjonssjef Clas Fredric Andersen i Vestfold Politidistrikt, og leder av Statens barnehus i Sandefjord.

Tallene er avhør av barn under 16 år, eller voksne med en psykisk utviklingshemming. Dette kalles dommeravhør, og er avhør gjort av en spesialutdannet politi, hvor tingrettsdommer leder møte og er tilstede. Målet er at de som avhøres her skal slippe å vitne i retten, men bli tatt opp med lyd og bilde på barnehuset. Her kan bistandsadvokater, forsvarere, og ulike andre parter følge med under avhøret i et tilstøtende rom. 

Byavisa Sandefjord er med når Trine Pettersen får en omvisning på barnehuset, og blir satt inn i hvordan politiet jobber videre med saker fra Telemark og Vestfold som skal etterforskes videre har bestemt at må etterforskes videre. 

Den ”glemte” FN-dagen

Trine Pettersen er kunnskapstørst, som forkjemper for de barna som lever med vold og som trenger en stemme.

Hun har satt i gang en kampanje, www.semegreddmeg.no. Hun vil invitere politi og familievernkontor og andre som jobber med problematikken, til en markering 4. juni av FNs internasjonale dag for barn utsatt for vold og overgrep. Markeringen vil skje i teaterhuset Munken i Larvik.

– Det er på høy tid at denne dagen markeres bedre, også her i Norge, sier Pettersen.

Ved besøket vi får være med på, vil hun vite mer om hvordan barna møtes, om de får den hjelpen de trenger når det først er meldt om vold, og om hvordan erfaring barnehuset har med avvergelsesplikten, og om vi melder våre bekymringer.

Pettersen har gjennom sin bok, «Lyspunktet, når volden tar slutt», fortalt om egne opplevelser av familievold, og hvor viktig det var å ha oppmerksomme voksne rundt seg.

Mørketallene

Barnehus-leder Andersen tror det er store mørketall fortsatt, og blir ikke overrasket om tallene vil stige over meldte overgrep.

Enkelte kommuner er mer representert i statistikken enn andre. Det kan tyde på at de har fått bedre rutiner for å følge opp bekymringsmeldingene, mens andre fremdeles kan ha utfordringer i å fange opp og gjøre noe med mistanken de enten har eller blir varslet om.  

(Artikkelen fortsetter under grafen)

I tillegg er gruppen voksne personer med psykisk utviklingshemming fortsatt underrepresentert, blant de som får komme til dommeravhør ved barnehuset. Sett i lys av at dette også er en utsatt gruppe, hvor overgrep kan forekomme.

Plikt til å varsle

Det er med respekt for en sterk historie og betydningen av arbeidet hun legger ned, at Andersen ber Trine Pettersen signere boken sin med en hilsen til barnehusets ansatte. 

(Artikkelen fortsetter under diagrammet)

I boka har hun fått med seg en tidligere barneminister, Vestfolds familievernkoordinator i politiet og Alternativ til vold-senteret. Disse gir sine betraktninger for betydningen av at barn blir sett og at vold blir meldt fra om.

– Du kan bli dømt for ikke å varsle, vi har en avvergelsesplikt, forteller Andersen, og viser til Straffelovens § 139, som åpner for inntil et års fengsel for brudd.

– Det er en plikt alle må kjenne til, men redselen for å ta opp noe som kan gi ubehageligheter ligger der. Vi må bli sterkere sammen, finne veier forbi redselstanken, sier Andersen.

Skadelig å se vold

Vold mot en annen forelder i barnas påsyn skal straffes som om volden var rettet mot barnet, ifølge en høyesterettsdom fra 2010. Barn skal defineres som fornærmede når de er vitne til vold. (se egen faktaboks)

– All type overgrep er skadelig. Også det å være vitne til vold, er svært skadelig for barn, understreker barnehuslederen.

– Det er først i ettertid du ser hvor stor skade det gir å stå midt i volden, og se slagene, sier Pettersen.

Andersen legger til at kunnskap om saker og medias fokus på overgrepsutsatte barn, er positivt. Det fører til at flere tar ansvar når de får den spesielle magefølelsen om at noe ikke er som det skal rundt et barn.

Barna kamuflerer

Han forteller at de overgrepsutsatte barna kan opptre vidt forskjellig i sine hverdagsliv.

– Du har de som aldri har skitne klær eller kommer for seint. Du har de som sliter hjemme og samtidig blir mobbet på skolen, men du har også de som får skolen som sitt fristed. 

Det er viktig å huske at det ikke finnes en fasit på hvordan et overgrepsutsatt barn oppfører seg og at overgrep mot barn forekommer i alle sosioøkonomiske lag av befolkningen. 

Læreren ble lyspunktet

Trine Pettersen var barnet ingen kunne se noe galt ved. For henne ble læreren et lyspunkt. 

– Sammen med læreren min, Odd Lasse Kristiansen, skal vi intervjues på en konferanse om barn i krise, for lærerstudentene i april, forteller Pettersen.

Det vil skje i Drammen, ved Høgskolen Buskerud og Vestfold.

De har noen felles erfaringer; barna kan tie, og vet ikke om nettverket som er der for dem dersom de selv tar mot til seg og forteller om overgrep de utsettes for. Det kan også være at de forteller, uten at den voksne forstår hva det de sier egentlig innebærer.

– Barna er ikke alltid så stille som man tror. Er man våken som voksen, og tørr å lytte, kan man høre mye. Barn bryter stillheten på forskjellig vis, sier Andersen.

Støttenettverket

Like viktig som forberedelsene og gjennomføringen av dommeravhør av barna, er dette støttenettverket som settes inn i forbindelse med og etter at vold er avdekket, forteller Andersen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Barnehuset er en del av politiet og jobber tett sammen med etterforsker og påtalemyndighetene, vi forbereder og ivaretar underveis, men en annen hovedoppgave er å ta vare på barna etter avhøret, sier Andersen.

Nære relasjoner

– Mange barn sliter med en delt oppfatning av voldsutøveren. De misliker det vedkommende har gjort, samtidig som de kan være glad i personen – og håper at det går over. Vi snakker jo om vold i nære relasjoner – overgrep mot barn skjer i all hovedsak i nær omgangskrets, sier Andersen.

– Håpet om at ting skal bli bedre gjør at du holder ut, og ikke sier noe som barn, sier Pettersen.

På barnas premisser

Hun løfter også en annen kampsak; samvær må skje på barnets premisser etter vold. Det opplevde hun selv etter volden. Hun fikk en stefar som dokumenterte og kjempet hennes sak, og slapp samvær med faren.

– Barnets beste må i fokus. Det er viktig å gjøre barn tryggere, sier Andersen, og tenker spesielt på tilfellene der samværsretten er avgjort før etterforskningen av en overgrepssak er ferdig.

Det kan være en fordel at saken om samværsretten gis bedre tid. Når samværsretten fordeles uten at straffesaken er avsluttet, løper man en potensiell risiko dersom barnet føres sammen med den som har utøvet vold eller overgrep. 

Han ser også at apparatet rundt barna kan bli enda flinkere til å samarbeide, bli mer tverretatlig. 

– Vil kommunesammenslåinger ha noen innvirkning på arbeidet dere gjør her?

– Det kan føre til større barnevern, mer og bedre fagkompetanse samlet under samme tak, og det blir lettere å kvalitetssikre barns rettssikkerhet uavhengig av hvor de bor, tror barnehuslederen.

RÅD TIL USIKRE

Alle som er usikre eller har mistanke om at barn eller ungdom kan bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep kan ringe Statens barnehus i Sandefjord for å søke råd og veiledning. Rådgivere her kan kontaktes på dagtid i ukedagene på telefon 91 80 58 59.  

Les mer om dette på www.statensbarnehus.no

Dette skjer

Politiet mottar en anmeldelse om overgrep – deretter vurderer en påtalejurist om det er grunnlag for iverksetting av etterforskning. 

Hvis ja, sendes det en begjæring om dommeravhør til tingretten. 

Dette dommeravhøret gjennomføres av spesialutdannet politi på barnehuset. 

Tingrettens rolle er å lede møtet og være en nøytral part - sørge for et godt dommeravhør før en eventuell hovedforhandling.

Les mer om barnehusenes rolle på www.statensbarnehus.no.

Vitne til vold

Høyesterett avgjorde i 2010 at også vitner til vold beskyttes av Straffelovens § 219.

Den nye Høyesterettsdommen er prinsipiell. Poenget er at man nå kan dømmes både for å truet eller krenket ektefellen og for at barna var vitne til det. Selv om man ikke dømmer for vold mot ektefellen kan man likevel domfelle for at barna ble vitne til dette. Altså er krenkelsen av vitnene en selvstendig krenkelse av § 219.

§ 219. Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler 

a) sin tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer,

b) sin eller tidligere eller nåværende ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje,

c) sin slektning i rett oppstigende linje,

d) noen i sin husstand, eller

e) noen i sin omsorg

straffes med fengsel inntil 4 år. 

Dersom mishandlingen er grov eller fornærmede som følge av handlingen dør eller får betydelig skade på legeme eller helse, er straffen fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om mishandlingen er grov, skal det særlig legges vekt på om den har vart over lang tid og om det foreligger forhold som nevnt i § 232.

Medvirkning straffes på samme måte.

Mer fra Samfunn

Akkurat passe stor
Forrykende forestilling
Ansvaret for 5.500
Strekker ut en hånd
Ser lyst på fremtiden
-Ble sett for den jeg er
Borgertog for hele kommunen
Mer aktive barnehagebarn
Vil være en synlig ordfører
Forkjemper for nye Sandefjord