Vestfold Blad er en gratis ukesavis for hele Vestfold med et opplag på 90.000. Daglig leder: Runar Sunneklep Lia. Redaktør: Marianne Henriksen. Avisen som samler fylket!
-Det er drømmejobben min
Det skjer i Vestfold Lukk

Hva skjer i dag?

Gå til kulturkalenderen

Lukk
Byavisa Sandefjord
Søk på byavisa.sandefjord.no

Lærling: Førstkommende mandag starter Kine Ringdal Andersen som lærling i ambulansetjenesten i Sandefjord. Det første lærlingene året skal hun sette teori ut i praksis. 

-Det er drømmejobben min

På mandag starter Kine Ringdal Andersen læretiden i ambulansetjenesten i Sandefjord. –Det er drømmejobben min. Jeg vil ikke jobbe med noe annet, sier 19-åringen. 

Hilde Jeanett Lorentzen
Hilde Jeanett Lorentzen

18.08.2016 kl. 15:16

Den målretta og positive 19-åringen fra Sandefjord er i ferd med å få sin yrkesdrøm oppfylt. Etter tre år på skolebenken kan hun endelig begynne på læretiden for å bli autorisert ambulansearbeider. Hun har to tøffe år foran seg med intensiv opplæring - nå skal teori settes ut i praksis.

-Vi redder liv og hjelper mennesker i nød. Jeg brenner for å hjelpe andre, sier lærlingen om yrkesvalget.

Det var mange om beinet for å sikre seg læreplass i ambulansetjenesten i Vestfold. Totalt 103 søkere på ni læreplasser. Kine Ringdal Andersen var en av de utvalgte.

Kine kan fortelle om tøffe opptakskrav. Heldigvis er hun godt trent, men sykdom i ukene før testen gjorde at hun ikke følte seg helt på topp. Det holdt, hun besto testen.

-Jeg klarte det, heldigvis, smiler hun fornøyd.

Veien til yrkesvalget

-I første omgang tenkte jeg at jeg ville jobbe med mennesker, forteller 19-åringen.

Dermed falt valget på helse- og oppvekstfag ved Sandefjord videregående skole. Moren til en hun kjenner jobber i ambulansetjenesten, og Kine ble mer og mer fascinert av det hun fikk høre.

Den målbevisste jenta søkte seg til ambulansefaget ved Skogmo videregående skole i Skien, der Vestfold fylkeskommune fram til nå har kjøpt noen plasser til elever fra Vestfold. Fra og med denne høsten vil Thor Heyerdahl videregående skole også tilby ambulansefag.

-Det er tungt teoretisk, men jeg har lært veldig mye. Læreren på skolen sa det er å regne som høgskolepensum, forteller Kine.

Godt kjent

Selv om første arbeidsdag er førstkommende mandag, er Kine allerede godt kjent i lokalene til ambulansetjenesten i Sandefjord. I løpet av utdanningen har hun vært her på hospitering.

-Jeg har også hospitert på eget initiativ i helger og etter skolen. Det er veldig fine folk her som er flinke til å hjelpe og forklare. Men jeg er lærling og er ikke ferdig utdannet i det hele tatt, påpeker hun.

Som lærling kommer hun til å møte krevende situasjoner.

-Jeg har allerede opplevd mye tøft, men vi har støttespillere rundt oss, påpeker Kine.

Neste etappe

Det siste året tok hun påbygg til generell studiekompetanse ved Sandefjord videregående skole, for det er et krav at man har sertifikat før man kan bli lærling i ambulansetjenesten. Lappen er i boks, og det er heller ingen ulempe at hun har blitt et år eldre.

I løpet av læretiden tar lærlingene utrykningssertifikat og sertifikat på liten lastebil.

-Utrykningsførerkort kan jeg først ta to år etter jeg har fått lappen, men jeg kan kjøre ambulansen på transportoppdrag når jeg har tatt sertifikatet på lett lastebil.

Sommeren er på hell og tiden kan ikke gå fort nok for 19-åringen, som ser fram til å komme inn i rutinen igjen og starte på neste etappe på veien for å oppfylle drømmen om å bli autorisert ambulansearbeider.

hilde@byavisa.sandefjord.no

De flinke får jobb

-Som ambulansearbeider må man være fysisk og psykisk tilstede 100 prosent. Elevene på ambulansefag må ha så lite fravær som mulig og være pliktoppfyllende. Og de må ha bestått i alle fag, opplyser seksjonsleder Erik Gustavsen ved Sandefjord ambulansetjeneste.

- Hos oss er det en bratt lærekurve. Det er et krevende yrke og det kan være tøft for både pasient og lærling. Lærlingene får god oppfølgning og vi har systemer for ivaretagelse av den enkelte knyttet til alvorlige hendelser som kan være belastende. Noen slutter fordi det blir for tøft, sier Gustavsen.

Lærlingene får individuelt tilpasset opplæring med en fast veileder.

-Det første året er et opplæringsår hvor lærlingen er nummer tre på bilen. Det andre året er verdiskapningsåret, da jobber lærlingen selvstendig og er nummer to på bilen sammen med en autorisert ambulansearbeider, forteller Gustavsen.

-Det er ikke om å gjøre å ha flest turer, men å ha tid til å gjøre seg refleksjoner om hva de gjorde og hva de kunne gjort annerledes. På kveldstid må lærlingene lese og skrive oppgaver, forteller Gustavsen.

I staben har Gustavsen 24 ansatte og fem lærlinger.

-I 2015 hadde vi 6.000 ambulanseoppdrag. 20 prosent akutte, 30 prosent som haster og 50 prosent er planlagte transportoppdrag, forteller Gustavsen. 

De siste årene har lærlingene fått jobb etter endt læretid i Vestfold.

-De flinke har fått jobb, vi utdanner ikke lærlinger til ledighet. Vi prøver å rekruttere lærlinger fra Vestfold, for da er det større sannsynlighet for at de blir værende, forklarer Gustavsen.