Vestfold Blad er en gratis ukesavis for hele Vestfold med et opplag på 90.000. Daglig leder: Runar Sunneklep Lia. Redaktør: Marianne Henriksen. Avisen som samler fylket!
«Norge har sannsynlig verdens største tetthet av melkeroboter i forhold til melkeproduksjonen»
Det skjer i Vestfold Lukk

Hva skjer i dag?

Gå til kulturkalenderen

Lukk
Byavisa Sandefjord
Søk på byavisa.sandefjord.no
Leserinnlegg

«Norge har sannsynlig verdens største tetthet av melkeroboter i forhold til melkeproduksjonen»

Les Elin Røeds kommentar om innovasjon og nye hjelpemidler til den norske bonde:

Landbruk og matproduksjon er en viktig del av norsk næringsliv med omtrent 90.000 mennesker direkte sysselsatt i jordbruket og matindustrien. 

Elin Røed, organisasjonssjef Vestfold Bondelag og styreleder i Innovasjon Norge Buskerud/Vestfold - 09.03.2014 kl. 09:00

Produktivitetsveksten i norsk landbruk er høy. Den er høyest blant fastlandsnæringene, og bare overgått av olje- og gassindustrien i Norge.

Produktivitetsvekst indikerer innovasjon. Norsk landbruk er innovativt, og nyvinninger brer seg raskt i næringa. Er det måten norsk landbruk er organisert på som gjør at vi oppnår de klyngeeffektene annet næringsliv streber etter? 

Innovasjon Norge  er Statens og Fylkekommunenes verktøy for å realisere verdiskapende næringsutvikling. Gjennom virkemidler som tilskudd, rentestøtte, lån, nettverks- og kompetansebygging hjelpes bedrifter som er i etableringsfasen, vekstfasen eller som innoverer. Landbruksmidlene er en vesentlig del av Innovasjon Norges oppdrag og brukes både til tradisjonelle bruksutbygginger og til ny næringsutvikling. 

NILF ga i 2012  ut rapporten ”Innovasjon i landbruket”. Innledning peker på forholdet mellom innovasjon og produktivitetsvekst, og begrunner hvorfor produktivitetsvekst er en indikator på innovasjon. Norsk landbruk har stor produktivitetsvekst og evne til å ta i bruk ny teknologi og kunnskap. Rapporten ser på hele landbrukets verdikjede som et innovasjonssystem, og viser at det som skjer på hver enkelt gård henger sammen med leddene før og etter i kjeden.

Vi produserer mer mat med mindre ressurser og færre arbeidstimer.

Overgang til rundballer har revolusjonert grovfôrproduksjonen, framgangen i avlsmaterialet, både på dyr og planter, er formidabel og Norge har sannsynlig verdens største tetthet av melkeroboter i forhold til melkeproduksjonen. 

Utvikling av  gode næringsklynger er et virkemiddel for økt innovasjon. Samspillet mellom bedrifter innen samme bransje eller teknologi gir synergieffekter i utviklingsprosjekter. Innovasjon Norge gir støtte til drift av bedriftsnettverk, og det jobbes med å koble næringsliv, forsknings- og utviklingsinstitusjoner og virkemiddelapparatet.

Det viktigste er å bygge tillit mellom bedrifter som dels konkurrerer i markedet. 

I landbruket  er det  et tett samspill. Markedets behov formidles via dagligvarekjedene og samvirkeorganisasjonene. Det unike med systemet er for det første at norsk landbruk har lange tradisjoner for at bøndene selv deltar i avls- og utviklingsarbeid gjennom å dokumentere egen drift. For det andre er bøndene direkte involvert i mange ledd i kjeden. Bøndene er eiere av samvirkeorganisasjonene og Landbruksrådgivningen.

Landbruksorganisasjonene involveres i bruken av forsknings- og utviklingsmidler. For det tredje er det god kommunikasjon mellom bøndene. Kollektive systemer i markedet gjør at bøndene har fokus på å gjøre hverandre gode istedenfor å konkurrere.

Nyvinninger sprer seg raskt, og næringsutøverne er flinke til å ta i bruk ny teknologi. 

Denne tette koblingen , gjennom eierskap og organisering, gir synergieffekter. Landbruket har det som etterspørres der en ønsker å bygge opp næringsklynger. Samarbeid, markedsforståelse, tillit og kobling mellom forskning og næringsliv.

Dette gir et eierskap til nyvinninger som gjør det lettere å få ideer ut i praksis. 

Effektiviseringen  er grunnlag for økt inntekt også i landbruket. Industrien kan ha stordriftfordeler, mens det i landbruket er det vi kan kalle avtagende avkastning. Skal en øke produksjonen per enhet, dyr eller areal, vil de siste produserte enhetene være dyrere enn de første.  Bonden kan effektivisere inne i fjøset, men jordene ligger der de ligger i Norge, mye er spredt, smått og bratt. Produktivitetsveksten i landbruket må baseres på andre ting enn en ensidig tanke om stordriftsfordeler.

Her ser vi en ku som blir klødd av en automatisk kubørste.

Effektivisering ved å  bli større og færre bruk, gir færre bønder. Effektivisering på den enkelte gård, gjør at bonden produserer det samme på færre timer, og kanskje nærmer seg en normal arbeidstid. Tiden som frigjøres kan brukes til annet inntektsbringende arbeid, til å utvikle nye næringer eller rett og slett til fritid. 

En nedgang  i sysselsettingen på grunn av produktivitetsvekst kan være positiv. Verre er det når vi ser nedgang i produksjon og sysselsetting fordi anstrengt økonomi og politiske signaler hindrer framtidstro og investeringsvilje.

Gjennom investeringsmidler, gunstige lån og rådgiving har Innovasjon Norge mulighet til å prioritere de som satser på et framtidsretta landbruk, uavhengig av størrelse.

Ved å vise fram gode eksempler på innovasjoner, og støtte de som ønsker å ta dem i bruk, kan vi tegne et optimistisk framtidsbilde av en hverdag for bonden som er fysisk lettere, mindre arbeidskrevende og faglig og teknologisk mer interessant.

Organisasjonssjef Vestfold Bondelag og styreleder i Innovasjon Norge Buskerud/Vestfold.

Marianne Henriksen

Marianne Henriksen
Redaktør