Vestfold Blad er en gratis ukesavis for hele Vestfold med et opplag på 90.000. Daglig leder: Runar Sunneklep Lia. Redaktør: Marianne Henriksen. Avisen som samler fylket!
Må ha en kultur for å feile
Det skjer i Vestfold Lukk

Hva skjer i dag?

Gå til kulturkalenderen

Lukk
Byavisa Sandefjord
Søk på byavisa.sandefjord.no
Leserinnlegg

Må ha en kultur for å feile

«Det vi trenger er læringsmiljøer som har fleksibilitet», skriver Vannklyngens leder Bård Haug, og utdyper hvordan næringslivet og utdanningsinstitusjoene er i dialog:

Bård Haug, daglig leder Vannklyngen - 01.02.2014 kl. 09:00

Nylig kunne vi lese i Vestfold Blad at Siv Hjertø ved Partnerskapskonferansen forundrer seg over liten deltagelse fra skolefolket.

Hun antyder at liten deltagelse fra dem er et hinder for innovasjon og valg av riktige fag i forhold til næringslivets behov.

Dialog med næringslivet

At skolefolket ikke flyr på næringslivets ulike møtearenaer er nok riktig. Men, at det er det samme som at de ikke har dialog med næringslivet er feil.

Vannklyngen er er en næringsklynge med 50 medlemsbedrifter som samlet har 2350 ansatte og en omsetning på ca 5,8 milliarder. Arbeidet er delt inn i fire team: Omdømmebygging, nyskaping, internasjonalisering og rekruttering.

Gjennom rekrutteringsteamet arbeider vi aktivt for å knytte læringsmiljøene mot næringsmiljøene. Vi opplever godt samarbeid både videregående og høyskole/universitetsnivå. Alle norske klynger har tydelig fokus på rekruttering. Vi har Nano-mikroteknologi klyngen i Horten og Systems Engineering på kongsberg for å nevne de to nærmeste. 

Samarbeid Bakkenteigen

Det er ikke mulig å møte morgendagens utfordringer uten å tenke nyskaping. Vi må tenke nytt. Vi må fokusere på det som er nyttig og vi må få det nyttiggjort. Dette er kjernen i innovasjonsarbeidet.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Bård Haug, daglig leder Vannklyngen

I dette arbeidet er det helt naturlig å samarbeide med kunnskaps- og utdanningsinstitusjonene. Vi trenger kompetanse til vannbransjen.

Derfor har vi i samarbeid med lærekreftene på Bakkenteigen utviklet et nytt studietilbud for elektroingeniører, maskiningeniører automatikkere og de som jobber men nano- og miktoteknologi. Vi trenger Vann- og avløpsingeniører, men vi trenger også de som kan andre ting. De som ikke har «vannbransjens» oppdragelse. 

De som kommer fra andre fagfelt og som kan tilføre arbeidet med verdens viktigste ressurs nye tanker. Da er en innføring i vannfaget for studenter med andre bakgrunner veien å gå.

Videregående elever

Greveskogen VGS har vært på bedriftsbesøk og lært fellingsreaksjoner i praksis. Nøtterøy VGS får innføring i vannkjemi på Vannverket i Vestfold, Studenter fra Høgskolen i Telemark er med på å prøve ut optimalisering av kjemikaliebruken på Lillevik rensanlegg i Larvik. På Universitetet på Ås har Vannklyngens medlemmer både blitt invitert inn for å gi input til fremtidige studieopplegg og vi har hatt «bestillermøte» der bedrifter har kommet med sine ønsker og behov for utvikling. 

Spinoff-effekter

I fem år er  det arrangert Tenketanker der bedrifter og lærings- og forskningsmiljøene presenterer sine våte drømmer (vi driver med vann) og muligheter for samarbeidsprosjekter. Til nå har til sammen 98 personer, 69 bedriftsrepresentanter og 29 forskere deltatt. Det er sendt 23 søknader og gitt støtte til 18 prosjekter. Det er også stor spinoff effekt av dette arbeidet. Til et av de innvilgede prosjektene for i år er det eksempelvis etablert to bachelor prosjekter som til sammen har engasjert syv studenter.

Fra fiasko til suksess

Vi er helt enige i at vi trenger flere med realfag, og gleder oss over at andelen som velger realfag er stekt økende. Vi trenger allikevel fler enn det vi utdanner nå. Vi er på god vei. For å komme videre er det viktig å tenke langsiktig. 

Første forsøk på å lage vannfag på Bakkenteigen ga en student. En skikkelig fiasko! Men lærerne trodde på oss og vi ga det et forsøk til. Forrige semester fullførte 24 studenter, Knallsuksess!

Fleksibilitet i læringsmiljøer

Det vi trenger er læringsmiljøer som har fleksibilitet. Det må etableres en kultur for det å feile. Det er gjennom feilstegene man lærer å gå, og det er via prøving og feiling man til slutt lykkes. Skolen må bidra aktivt til å forme innovative, kreative og dristige lærekrefter. 

I en tid med stadig mer rigide studieadministrative systemer, byråkratisering og kontrollrutiner skapes kun frykt, usikkerhet, ansvarsfraskrivelse og passivitet der frykten for å feile fører til at man klamrer seg til gamle løsninger. Det er dette som er den egentlige utfordringen. 

Kulturbygging

Skal skolefolket våge å være så kreative og nytenkende som næringslivet ønsker, må det bygges opp en kultur som gir rom for nye løsninger. Det må kunne aksepteres at en fagplan ikke er helt i vater. 

Uten denne fleksibiliteten blir alle systemgisler der det mest “lønnsomme” er å sitte stille i båten. Problemet er at disse grunnleggende endringene ikke skjer i nærigslivets møter. 

Bedriftene må svare ja når skolefolket etterspør relevante oppgaver, og skolefolket må svare ja når næringslivet kommer med begrunnede ønsker.

Da vil læringsliv og næringsliv oppnå resultater sammen.

Marianne Henriksen

Marianne Henriksen
Redaktør