Vestfold Blad er en gratis ukesavis for hele Vestfold med et opplag på 90.000. Daglig leder: Runar Sunneklep Lia. Redaktør: Marianne Henriksen. Avisen som samler fylket!
Frivillighetens pris
Det skjer i Vestfold Lukk

Hva skjer i dag?

Gå til kulturkalenderen

Lukk
Byavisa Sandefjord
Søk på byavisa.sandefjord.no
Vestfold Blad mener

Illustrasjonsfoto: Marianne Sivertsen

Frivillighetens pris

Båtavisa - 28.02.2012 kl. 10:30

«Barneverntjenesten henlegger med dette undersøkelse etter Lov om barnevern-tjenester § 4-3.... uten tiltak i saken».

Slik konkluderer barneverntjenesten sin undersøkelsesrapport, skrevet etter en henvendelse fra Barnevernvakten. Politi-loggen Barnevernvakten derimot viser til, vitner om barn i en svært skremmende situasjon:

«..gutten ringer til politiet på 112. Han visker og ber om bistand på adressen. Han sier faren tar mor. Han ber om hurtig bistand...Mor har fått to større blåveiser, både over og under venstre øye, og et under det høyre. Familien har barn i alderen seks til fjorten år».

Barneverntjenestens undersøkelse før de henlegger saken uten tiltak, består i en samtale med moren, og et hjemmebesøk. Her forteller mor at det er fredelig hjemme nå og at barna er trygge.

Jeg leser og jeg blir opprørt. Som mor, som medmenneske og som en innbygger med tillit til at Barneverntjenesten først og fremst skal verne barna, og med bakgrunn i kunnskap og erfaringer gjøre sitt ytterste for at barna får en trygg tilværelse.

Denne uka kan du lese om tre brødre som ser tilbake på barndommen sin, og lurer på hvorfor barneverntjenesten ga opp så lett. Gjorde det så lett å ikke gripe inn. På spørsmål fra journalisten svares det med at alt er skjedd i tråd med lover og forskrifter, frister og regler.

Jeg spør meg; er det skjedd i tråd med hva vi hadde godtatt for våre barn? Hvordan kan de være sikre på at en voldsutsatt kvinne snakker åpent om problemene og til barnas beste? Hvordan kan de vite at hun ikke snakker ut i fra hva bitter erfaring har lært henne?

Svaret fra konstituert barnevernleder i den aktuelle byen, gir en flau smak i munnen. Flaut og skammelig på vegne av alle som har et yrke spesialisert for å verne barn mot overgrep.

«Barneverntjenesten i Sandefjord er kjent med at i denne familien var det alvorlige konflikter, både mellom foreldrene og begge foreldrenes familier. Foreldrene ønsket derimot ikke tiltak fra barneverntjenesten. De barna som var under 18 år etter morens død ønsket heller ikke den bistand som barneverntjenesten kunne gi.»

Heldigvis har Vestfold Blad kunnet fortelle om andre barneverntjenester, som tar grep for å gjøre en bedre gjerning. Vi skal ikke lenger enn til Larvik for å høre om et brukerråd initiert av barnevernsansatte selv, satt sammen av en ansatt, to fra landsforeningen for barnevernsbarn, en ungdom som bor i bolig for enslige mindreårige, en ungdom i ettervern og to foreldre. De viser handlekraft for et bedre barnevern.

«Barnevernstjenesten i Larvik ønsker å utvikle et brukerråd som rådgivende organ for enheten», sier lederen her, og vitner om en faglig innstilling til å lytte og forbedre sin tjeneste.

LES OGSÅ: Tre brødre i pappas vold

På Barneombudets nettsider, kan jeg også lese om tiltak foreslått av Barneombudet. Her foreslås det at barnevernet skal begynne å snakke med barn. Som hovedregel uten at foreldrene er til stede. Samtalene skal være tilpasset barnets alder og modenhet, og barnevernsansatte må om nødvendig tilføres kompetanse på dette området. Det må opprettes rutiner som sikrer at saksbehandler aktivt må bestemme seg for om man skal snakke med barnet, og begrunne hvorfor man eventuelt ikke har gjort det.

Dersom barnevernet i Sandefjord etter en av flere henvendelser om den samme familien hadde valgt å se barna framfor familiene, barnas situasjon framfor foreldrenes, kunne de tre guttenes liv sett helt annerledes ut i dag.

På toppen av det hele, ga barnevernet barna ultimatum da moren døde; flytt til pappa, eller kom i fosterhjem hos fremmede. Biologisk familie ble ikke et tema før barna gikk i mot barnevernets ønsker, og tok en kamp for å kunne bo hos mennesker som sikret brødrene en oppvekst sammen.

LES SVARET TIL BARNEVERNET HER: - Følger loven

Barna visste hva som ga trygghet i deres situasjon. Det ser de også nå i ettertid.

Barnevernet peker på at hjelpetiltak er frivillig. Frivilligheten har i dette tilfellet kostet tre brødre dyrt. En tapt barndom. Hvem beskyttet egentlig barna?

 

Marianne Henriksen

Marianne Henriksen
Redaktør