Vestfold Blad er en gratis ukesavis for hele Vestfold med et opplag på 90.000. Daglig leder: Runar Sunneklep Lia. Redaktør: Marianne Henriksen. Avisen som samler fylket!
Vandring på olympisk grunn
Det skjer i Vestfold Lukk

Hva skjer i dag?

Gå til kulturkalenderen

Lukk
Byavisa Sandefjord
Søk på byavisa.sandefjord.no

Bilde 1 av 3. Bare toppen av Zevs-tempelet stakk opp over jorden da Olympia ble gjenstand for arkeologiske utgravinger på 1870-tallet. Foto: Kjell Peder Haugene

Vandring på olympisk grunn

Etter at to jordskjelv på 500-tallet dekket det gamle kultstedet i Olympia under fem-seks meter med sand og grus, sov byen sin Tornerose-søvn i over 1300 år før den unike tempelbyen og idrettsanlegget ble gravd fram.

Kjell Peder Haugene - 31.01.2014 kl. 15:00

Det var travel formiddag i Pirgos da jeg satte meg på bussen for å kjøre de 20 kilometerne opp til Olympia.

En grålig varmedis lå over landskapet da bussen slingret avgårde på trange bygdeveier og gjennom små hvitmalte landsbyer.

Etter en halvtime var jeg framme, og passasjerene ble sluppet av midt i «Storgata».

Her ligger souvenirbutikkene og restaurantene tett som et ledegjerde langs byens hovedgate fram mot den hellige lund og det historiske Olympia.

Olympisk helligdom

Det er vakkert ved den hellige Kronosheien, selve olympiahelligdommen. Her slynger Alfeioselven seg blant et broket nett av engmarker med beitende saueflokker og krattskog med pinjer og oliventrær.

Et historisk sus kom over meg ved synet av søylerekker på søylerekker, de aller fleste brukket, men like fullt i sirlig orden.

Her var rester etter gymnastikkarena, greske bad, svømmebasseng, verksted for kunstnere, romerske gjestehus, en rekke alter og templer, staller for hestene, hippodrom og stadion, for å nevne noe.

Med hjelp fra guideboken var det lettere å se for seg hvor imponerende dette kjempeanlegget må ha vært før den romerske keiser Theodosius I i 394 og jordskjelv i 522 og 551 la anlegget bokstavelig talt i grus. 

Mer enn 1000 år lang tradisjon

I det 8. århundre før Kristus ble det første templet bygd, antagelig for gudinnen Hera. Hun var dronningen av guder og samtidig hustru til Zevs, «Guders og menneskers far». De første sikre data om Olympia-lekene skriver seg helt tilbake til år 776 f.Kr. Og enda tror forskerne at den egentlige fødsel kanskje var flere hundre år tidligere.

Buegangen inn mot Stadion går gjennom en jordvoll. På innsiden er ei lang slette med omkransende voller. Her var plass til 40 000 mennesker.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Zevs-tempelet var det største på hele Pelopones, og det helligste på gresk jord. De 20 meter høye søylene som holdt taket oppe er på 2,25 meter i diameter, kan artikkelforfatteren konstatere. Foto: Elisabeth Sundby

For 2500 år siden, med kjempende atleter og titusener av tilskuere på tribunevollene, må det ha vært et storslått skue som møtte den tilreisende.

I Olympia var det ikke bare idrettsmenn å se, for den store festen var nesten like mye en kulturfest med proklamering av dikt, framvisning av kunst- og håndverk og andre filosofiske eller vitenskapelige verker.

Sikkert er det at denne idrettsfesten holdt det gående med idrettsleker hvert fjerde år i over 1170 år.

Først da den kristne keiser Theodosius kom til makten ble det i 394 e. Kr. satt en stopper for denne hedenske tradisjonen.

I vel 1500 år lå lekene nede før de den 6. april 1896 gjenoppsto i Athens marmorstadion.

Religiøs folkefest

De olympiske leker var fra starten kun for menn som var hellenere. Etter hvert som grekerne erobret landområder, kunne også de som hadde bostedsrett der delta. Men tre grupper hadde aldri tilgang: kvinner, slaver og utlendinger (barbarer) som talte ugresk.

Lunden ved Kronosheien var det helligste sted på gresk jord, og plassen hadde langt større betydning i det religiøse rituale enn selve idrettslekene. Denne tradisjon er viktig å kjenne til hvis en skal forstå sammenhengen mellom den kunst og de byggverk som etter hvert kom til å smykke Olympia. 

Zevs - gudenes konge - hadde sin bolig på fjellet Olympos. Olympia var hovedsenteret hvor alle grekere møttes for å vise ære og respekt for sin øverste gud. Feiringen foregikk på samme sted hvert fjerde år. Hellenerne var ofte i krig, men når idrettslekene i Olympia skulle utkjempes, ble våpnene lagt ned.

Edel kappestrid for de rike

Lekene var i prinsippet åpen for alle hellenske menn, men edel idrett var et særmerke for krigere og adel, og bare eliten kunne ha råd til å ligge i trening i lang tid.

Deltakeren måtte bevise at han hadde trent etter bestemte regler de siste 10 måneder. Likeså måtte han den siste måneden ligge i hardtrening under skarp oppsikt av dommerne. Alle atleter måtte konkurrere nakne.

Festen, som var sterkt religiøst preget, varte i 5 dager i august. Alle deltakere måtte først avlegge Olympia-eden med blikket vendt mot Zevs.

Seinere foregikk det prosesjoner, ofringer og spesielle fester til ære for gudene, foruten selve konkurransene.

Femkampen var den ærverdige idrettsoppvisning i Olympia, og var nok den som best viste en utøvers allsidighet.

Antagelig var første øvelse Stadion-løpet på 192 meter. Etterpå fulgte lengdesprang med vekter i hendene (!). Dette var for å få mer kraft og sikkerhet over hoppet.

Deretter var det diskos- og spydkasting på Stadion. Tilslutt foregikk bryting og boksing ved Zevs-templet. Den gamle greske boksekunsten brukte ikke kropps-slag, men kun slag mot hodet. Forståelig nok hendte det da også at motstandere møtte sin siste skjebne her. 

Lekene forandret seg nok lite i tidens løp. Her var de lange tradisjoner fast forankret.

Sole seg i glansen

Zevs-templet var det største på hele Pelopones. Tempelet tok det 14 år å bygge: fra 470 til 456 år f. Kr. Hver søyle var 2,25 meter i tverrmål, 10,5 meter høy og 6 x 13 i tallet. Både innenfor og utenfor var utsmykningen spesielt praktfull.

Statuen av den sittende Zevs ble ansett for å være ett av antikkens sju underverker, der den 12 meter høye Zevs var lagd av elfenben belagt med gull.

Når seieren var vunnet, ble seierskransen skåret av det hellige tre i den hellige lund. Knapt noen større ære enn å vinne i Olympia kunne datidens atleter oppnå.

Den som hadde vunnet laurbærkransen hadde lov til å sette opp en statue av seg selv. Men først når han hadde vunnet tre ganger fikk han lov til å gi skulpturen sine egne personlige trekk. Statuen måtte ikke være større enn naturlig størrelse: det var forbeholdt gudebildene.

Kun de flinkeste billedhuggere fikk føre meiselen, og bare de flotteste idrettsutøvere ble avbildet. Utgiftene til kunstverket ble ofte dekket av familien eller fødebyen. Han ble hyllet med gaver og privilegier, med korsang og festmåltider, - slik som i dag.

Tornerosesøvn

Da lekene opphørte i 394 e. Kr. begynte forfallet og ødeleggelsene for alvor. Støv, sand og grus dekket etter hvert de mektige kunstverk.

Den kulturelle storhetstid som Hellas hadde opplevd forfalt, og fremmede makter og flere kriger knuste det som hadde tatt århundrer å bygge opp.

Plyndring, jordskjelv, jordskred og oversvømmelser gjorde også sitt til at Olympia ble lagt og begravd i grus.

Da tyske vitenskapsmenn i 1870- og 80-årene begynte de arkeologiske utgravningene her, var mektigheten på sand og grus over området på hele sju meter. Bare toppen av Zevs-templet og noen andre bygninger stakk opp av jorden.