Vestfold Blad er en gratis ukesavis for hele Vestfold med et opplag på 90.000. Daglig leder: Runar Sunneklep Lia. Redaktør: Marianne Henriksen. Avisen som samler fylket!
Stockholm i desember
Det skjer i Vestfold Lukk

Hva skjer i dag?

Gå til kulturkalenderen

Lukk
Byavisa Sandefjord
Søk på byavisa.sandefjord.no

Bilde 1 av 2. Nydelig julestemning i nordens Paris, Stockholm. Foto: Shutterstock

Stockholm i desember

Det er noe svensk over desember. Bløtt og rosa som sukkerspinn, synger Carola «Jul, jul strålande jul». Christer Sjögren stemmer i med «Juletid». Som en kransekake toppes måneden med ABBAs «Happy New year». 

18.12.2013 kl. 08:00

I millionbyen Stockholm, er det nå lov til å være supersoft. Fra å være konkurransedyktig og karriereorientert, forventes det nå at jeg nærmest går med hjertet dunkende varmt på utsiden av den røde kåpa.

Desember er «myspys», som svenskene sier. Desember er «lugn». Jeg har ikke likt Carola nevneverdig før, pliktskyldig børster jeg nå støvet av henne. Carola er en kloning av Maria og Madonna, og jeg holder henne framfor meg som en lett knuselig, blinkende julekule, eller også som en engel. Til gjengjeld gir hun meg julestemning så det, bokstavelig talt, synger etter. 

Penger i votten

På Stortorget i Galma Stan rigges det opp et titalls røde små boder dekorert med grønne kranser av gran. Det dufter av knekkebrød bakt i steinovn, det dufter av gløgg, pepperkaker og svenske kanelsnurrer. Det tradisjonelle markedet ligger som et romantisk rødt hjerte midt i en trendy millionby. Julegodt, svensk håndverk og morahester veksles inn med klingende mynt.

(Saken fortsetter under bildet)

Svenskene er gode på godis. Småjentene lar seg friste av sukkerstenger og drops. Foto: Marte Østmoe

Gamla Stan var Sveriges hovedstad på det 13. århundre. De gode gamle dager fremkalles med runde koner og staute herremenn som roper på kundene sine: Kom og kjøp! Ferske boller! Her! Kom bare nærmere! Ingen av kjøpmennene opererer med moderne bankterminaler. Betaler man med skilling? Det er uvant å ha skikkelige penger i votten. Køen ved minibanken strekker seg helt ned til Riksdagshuset.

Kulda sniker seg dypt ned i kalosjene. Jeg holder varmen ved å slå en god gammaldags floke, tramper i brosteinene og ser at pusten min kommer ut som grå røyk. Ingenting av dette gjør vondt. Ingenting er ubehagelig. For snart er det jul. Mellom Gamla Stans smale gater smyger Christer Sjögrens varmende røst; - Juletid, stilla ro och frid! 

Juletombola

I en av bodene snurres en gylden tombola. Den heldige vinneren overrekkes en stor sjokoladeplate etterfulgt av et ønske om en god jul. Fredelig jul. Jeg, en nordmann fra grisgrendte strøk, kommer til skade for å tro at hun mener det ironisk. Fredelig? I Stockholm bor det to millioner mennesker. Byen er ikke New York, men den sover heller aldri. Nå i desember stråler den om mulig ekstra mye, som en stjerne, eller som en hel melkevei. Alle svensker ser ut til å ville spasere på den veien nettopp nå. Alle vil de få med seg juleutstillingene, juletilbudene og julegatene. 

«Walking down the street», synger The Real Group a kapella, før de tar seg inn og retter seg mer inn på årstiden, kler seg kjole og hvitt, setter opp håret og serverer «Gläns over sjö och land». På Nasjonalteateret setter de opp stykket Fanny og Alexander av Ingmar Bergmann. På Junibacken, Astrid Lindgrens lille museum på Skjeppsholmen, inviterer Pippi alle barn på julebrus. Nordiska museet har på sin side en utstilling om tradisjoner og kan fortelle oss hvorfor vi tror på nissen, hva en julebukk egentlig er og hvem som først fant opp adventskalenderen. 

Dancing Queen

Ute på gatene igjen selges det atter nye pepperkaker, kanelsnurrer og atter nye krus med julegløgg. Svenskene kaller det «Fika» og mener ikke på noen måte å fike til deg, men inviterer  til en pause. En kaffe og en matbit. Det koster nesten ingenting.  

«Money money money» synger Abba, og var køen lang ved minibanken på Gamla Stan, er den ikke kortere framfor inngangen til Stockholms nyanskaffede attraksjon med det internasjonale navnet «The ABBA museum». Siden dørene ble åpnet i mai i år, har 2500 000 besøkende ålt seg ned vindeltrappene og inn lokalets katakomber. Her er Abba lagt på glass og nærmest hermetisert. Jeg er omgitt av Abbarekvisita all mass. Det er alt fra kostymer til gullplater til tidslinjer med historikk. Jeg får sågar mulighet til å synge duett med en virtuell utgave av det svenske popbandet. Nei takk! Helt uten sperrer synger Agneta Fältskog; «Take a chans om me», etterfulgt av «The winner takes it all». Museet tar det helt ut. 

Godt nytt år

Det kan være en lek. Det er mulig det er kitsj. I så fall er det artig. Museumsinspektøren er imidlertid streng. Ingen blits her! Ingen filming! Du tøyser visst ikke med Abba, men Mamma mia, så mye gøy jeg har hatt med sangene deres! Jeg nekter å la mine svenske idoler drukne i staffasje og forsøk på å være seriøse med plastsuvenirer, kjøleskapmagneter og musepadder. Jeg kjøper ingenting. Da tar jeg heller med meg musikken hjem til Norge. Den har vært med meg fra barnsben av og jeg trenger ikke en rosa ettersittende t-skjorte med påskriften Dancing Queen for å huske hvem jeg er eller i hvilken tid jeg er født. 

Som om de har forstått mitt mismot, får jeg et vennlig dult i ryggen i det jeg går. Det skal vise seg at dyttet kommer fra trøkket i høyttalerne når volumet skrus opp. Det er en verdig avslutning på oppholdet i Stockholm. Det er en verdig avslutning på årets desember. Abba gauler: – Happy New year! 

Det nyåpnede Abbamuseet, byr på alt fra plakater til gullplater og kostyme.