Vestfold Blad er en gratis ukesavis for hele Vestfold med et opplag på 90.000. Daglig leder: Runar Sunneklep Lia. Redaktør: Marianne Henriksen. Avisen som samler fylket!
Petra, et utendørs museum
Det skjer i Vestfold Lukk

Hva skjer i dag?

Gå til kulturkalenderen

Lukk
Byavisa Sandefjord
Søk på byavisa.sandefjord.no

Bilde 1 av 3. Kameler med fargerikt utstyr tar en pust i bakken før de blir tilbudt nye turister. Alle foto: Bjørn Hoelseth

Petra, et utendørs museum

«Alle» har hørt om Petra. Bilder fra stedet dukker opp i mange reisehåndbøker, og reisebyråene kappes om å finne de mest lokkende formuleringene.

Bjørn Hoelseth - 17.01.2014 kl. 07:27

Så viser det seg at de slett ikke overdriver. Petra er virkelig slik turistreklamen beskriver. Jeg har sett svært mange av verdensarvens store underverk, men ingen ting kommer opp mot Petra (klippe på gresk).

UNESCO var ikke sen med å plassere stedet på listen så snart verdensarvregisteret ble etablert på 1980-tallet.

Historiegyset starter allerede ved den smale inngangen til kløften. De steile steinveggene stiger høyt til værs på hver side, og viser hele geologiens historie i lagdelingene og de fantastiske fargene. Den fremherskende fargeskalaen i rød sandstein går i rødt, rosa og brunt, men man ser også store gule partier (svovel), grønt (kobber) og rustrødt (jernholdig malm). Her finnes utrolig mange former, formasjoner og resultat av erosjon - og av menneskehånd.

Tilbake til førantikk tid

Raqmu, fargefull, ble Petra kalt på arameisk tid, og dette ordet sier også mye om området, som ligger i fjellkjeden Al Shirah. Fjellene strekker seg helt fra Dødehavet til Rødehavet.

Dagens turister blir møtt av tilbud om hesteskyss (i vogn eller på hesteryggen) eller kamelfrakt, men er man god til bens anbefaler jeg vandring til fots. Da får en så mye mer med seg av kløften eller sikhen (betyr egentlig ”passasje”). Hestedrosjene kommer i dundrende, jordansk skjødesløs tempo rundt svingene, så det gjelder å smette raskt til siden der passasjen er smalest. Heldigvis hører man de klaprende ekkolydene av hestehover en stund før ekvipasjen dukker opp.

Langs veggene har mennesker i urtiden skavet ut vannrenner i steinen, både som vannforsyning inn til Petra by, og som middel til oppdemming og flomberedskap.

På store steinblokker og i fjellsiden er det hugget ut altere, offersteder eller innskrifter for graver. Vi er langt tilbake i historien, i steinalderen mellom åttende og syvende århundre f. Kr.

Nabateeerne, edomittene, grekerne, romerne

Urbefolkningen i Petra tror man var nomade- og jegerfolket nabateerne som ble bofaste her, så fulgte semittiske stammer og til sist imperiebyggere som greske kolonister og romerske keisere. De hellenistiske etterkommerne av Alkesander den store klarte imidlertid aldri å erobre Petra. Arkitektur og stilretninger i de mektige byggverkene er hugget direkte inn i fjell og har et umiskjennelig preg av greske og romerske, altså klassiske, forbilder, men også egypterne og lokale arabere har satt sine kjennetegn på profiler og dekor.

(Saken fortsetter under bildet)

Turistene vandrer i en smal passasje, sikh, ned mot Petra. Fjellveggene byr på flotte farger som forteller om geologi og innhold av jern, kobber og svovel. Foto: Bjørn Hoelseth

Rundt en sving med et lavt, tunnellignende overheng: Plutselig står man fjetret overfor et av nyere tids underverker, Skattkammeret, Al Khazne, Navnet er kommet til senere, og skyldtes at beduinene i nærheten trodde det innerste hellige rommet inneholdt gull. Men det er nok mest sannsynlig at konstruksjonen var et gravkammer for Kong Aritas IV og at det ble laget i det første århundre e. Kr. Dimensjonene er gigantiske, stilrene og harmoniske, og er man heldig og besøker stedet mellom kl. 09.00 og 10.00, lyser solen opp fasaden og gir det karakteristiske rosa skjæret som mange kjenner igjen fra turistbrosjyrene.

Knutepunkt for karavaner

Både Al Khazne og de andre palass- og tempellignende praktbyggene i denne delen av Petra ble til i byens gullalder nettopp fra det siste århundre før Kristi fødsel til og med hundreåret etter. Da bodde det rundt 20.000 mennesker i Petra, som var et knutepunkt på karavaneveien mellom Jemen, Øst-Asia og Middelhavslandene: Krydder, kostbare mineraler, aromatisk røkelse, kardemomme, pepper, gull, balsam og bitumen. I Petra hvilte kameler og kamelryttere ut etter lange dagsøkter.

Her finner vi årsaken til at konger, rike kjøpmenn og yppersteprester for nabateerreligionen kunne tillate seg å bruke store ressurser på gravmonumenter og offersteder: De krevde inn skatt på varer og mennesker som passerte. 

Under romersk styre

Petra og området rundt ble vasallstat under Rom i år 63 f. Kr, helt erobret av keiser Trajan i 105-106 e. Kr. og gjort om til romersk provins tidlig i det 2.århundre. Keiser Hadrian besøkte byen i 131 e. Kr. Bebyggelsen og byplanen ble romersk, bl.a. med store teatre som kunne romme mange tusen mennesker. Fellesskapets offentlige bygg, templene, gravmonumentene, luksusboligene, hippodromen og markedsplassene dekket et område på to kvadratkilometer.

Handelen fortsatte å blomstre inntil karavanene tok en mer nordlig rute. Store jordskjelv i 363 og 511 ødela mange av monumentene, men Petra overlevde langt inn i bysantinsk tid. Så gikk byen over i en forlatt dvaletilstand etter at handelen med Orienten tok sjøveien fra 1400 og 1500-tallet av.

Gjenoppdaget på 1800-tallet

I moderne tid ble Petra og Skattkammeret gjenoppdaget av den sveitsiske oppdagelsesreisende Johan Burckhardt i 1812 Maleren David Roberts foreviget praktmonumentene, men selve utgravningen begynte ikke før i 1924. Det neste store arkeologiske prosjektet foregikk fra 1958, og så har man holdt på sammenhengende siden 1993. Helt til 1985 og verdensarvstatusen bodde en beduinerstamme i huleboligene i Petra, så folk har holdt til i byen gjennom århundrene. Nå besøkes Petra av bortimot en million tilreisende hvert år og er blitt en viktig inntektskilde for reiselivsnæringen i Jordan.

Også de senere romerske levningene i Petra by er verdt å ta med seg under besøket, pluss klostre og kirker fra den bysantinske, østromerske perioden. Her står rike mosaikkarbeider i sentrum. Området byr på bratte stier opp til fabelaktige utsiktspunkter mot Jordandalen, Dødehavet og Vestbredden.