Vestfold Blad er en gratis ukesavis for hele Vestfold med et opplag på 90.000. Daglig leder: Runar Sunneklep Lia. Redaktør: Marianne Henriksen. Avisen som samler fylket!
Nyter mangfoldet i Sandefjord
Det skjer i Vestfold Lukk

Hva skjer i dag?

Gå til kulturkalenderen

Lukk
Byavisa Sandefjord
Søk på byavisa.sandefjord.no

Foto: Jakob Leth

Nyter mangfoldet i Sandefjord

«Neimen har du sluttet Heidi, så har du blitt sånn nattklubbdronning?»

Marianne Henriksen
Marianne Henriksen

23.04.2014 kl. 11:00

Heidi Moen Schau humrer når hun tenker på inntrykket den tidligere pasienten ved legekontoret hadde av hennes jobb som daglig leder og deleier av Draaben Bar.

For noen er hun ”Draaben-Heidi”, for andre er hun legesekretæren de kunne komme med sine problemer til – for stadig flere fremmedspråklige i byen hun er hun inngangsdøren til et arbeidsliv, mens for familien er hun bare mamma. I tillegg er hun relativt nybakt kone til kjæresten Hans Petter.

Balansen på plass

Heidi smiler bredt, og vi tror henne når hun sier at det som er viktig for henne i livet akkurat nå, er å nyte det. Kjenne at hun lever med sine kjære rundt seg, være bevisst på små og store opplevelser i ukas syv dager.

Vi tror henne også når hun sier at hun har funnet en balanse. En balanse mellom det å gi av seg selv i de ulike jobbene hun har, og å verne seg selv mot å bli utbrent. For det har hun vært.

Etter en tid som småbarnsmor i London, tok yrkeskarrieren hennes til i takt med 80 tallets jappetid. Bankjobben hun hadde i Oslo gikk inn i historien med den samme tidsepoken. 

– Jeg ble helsesekretær, og likte jobben min godt, forteller Heidi. 

Brant lyset

Hun jobbet ved et legesenter som blant sine pasienter hadde en gruppe tunge rusmisbrukere. Heidi var opptatt av å gjøre en god jobb, og sto i den fram til for to-tre år siden. Da møtte hun veggen. For uten at hun merket det, hadde jobben tatt for stor del av henne. Hun engasjerte seg så mye i de ulike skjebnene og problemene pasientene hadde, at hun glemte å være profesjonell. Jobben ble med henne hjem hver eneste dag.

– Det var en nedtur. Jeg følte at jeg hadde mislyktes da jeg ikke taklet den jobben lenger, sier Heidi.

Kulturgløden

Vi aner at det er hennes engasjement for kulturlivet, som fikk henne opp igjen. For underveis har hun stilt som frivillig for utallige festspillkonserter, teateroppsetninger i regi av Breidablikk teaterverksted og tatt ekstrajobber for kommunen i forbindelse med ulike kulturarrangementer. Noe for å få endene til å møtes, annet for å få kulturelt påfyll.

Hun tok over som daglig leder på Draaben Bar, der så mange kjenner henne som ei dame med kontroll og glimt i øyet. Økonomien er på stell, stedet ble veldrevet med et godt styre i ryggen. Samtidig ser vi at stadig flere musikere – etablerte som nyutsprungne – får slippe til. Ikke bare slipper de til, de får også en anstendig lønn for innsatsen om de bookes til en onsdag eller lørdag.

Her møter hun alle lag av Sandefjords befolkning. Fra ordfører til ung student, fra næringslivsleder til nav-klient. Men hun har ikke mistet engasjementet for at folk i Sandefjord skal få det bedre. 

Skjult mangfold

Samfunnsnyttig arbeid gjøres unna på dagtid, det forstår vi når vi får henne til å fortelle om byens nye landsmenn.

– Hvor mange muslimer har du blant dine Facebook-venner? Jeg har bare to. Når jeg møter dem for å kartlegge hvilken jobb de er egnet for, forstår jeg også hvor mangfoldig byen vår egentlig er. Jeg ser hvor mye vi har å lære av ulike folkegruppers kultur og deres religion, sier Heidi.

Hun må stille spørsmålene vi sjelden tør å stille i møte med denne gruppen. Kan du servere brød med saltpølse? Kan du ta en kvinne i hånda? Kan du vaske eldre mennesker?

– Det er en seier hver gang en praksisplass blir til en fast stilling for en fremmedspråklig, sier Heidi.

Det meningsfylte

Vi tror henne, for vi ser det brede smilet når telefonen kimer, og hun får bekreftet at enda en av ”hennes” har gått over i fast jobb. 

– Jeg har et selskap der jeg jobber som konsulent for oppdragsgivere nettopp med dette. Det er meningsfylt arbeid, sier hun med et smil.

– Det er mye bra kompetanse her, mange flotte mennesker – men mange hindres av feil etternavn. Når de får komme ut i praksis innen sine fagfelt, får arbeidsgiverne øynene opp for det.

Et godt byliv

Med ansvaret for Draaben, den lille kulturelle oasen i Sandefjord, og med konsulentoppdragene på dagene, får hun fortsatt tid til å samle familien hjemme.

Dine og mine barn, en hund og en mann, fyller huset på Solløkka med liv i høytidene. 

Heidi er beviset på at ”noenogfemti” er det nye tretti. Skulle hun glemme det, kan hun bare bli med Hans Petter til restaureringsobjektet som står godt plassert i en dertil egnet garasje. Like lyse-gul som luggen hennes, er Mercedesen som teller fire knappe år yngre enn henne. 

Sommeren blir lys, uansett vær – og kulturopplevelsene like mange som vi tillater dem, om Heidi fortsetter å gjøre det hun trives best med. Å sørge for et godt liv for seg og familien – og bidra til gode kulturopplevelser for oss andre.

Dette skjer på Draaben:

Onsdagslive:

hver onsdag kl 2200 spiller ulike lokale helter.

Lørdagsjazz:

hver lørdag kl 1600, 

Mai-program:

Røshnes jazz Band 3. mai

STAADT 10. mai

Jazzy Sassy Frankfurter 24. mai

To sommer-høydepunkter:

Fredag 13. Juni: Tom Waits cover band med Ole Jonas Storli ++

Fredag 22. august: Stor Gatekonsert med Chris Medina!

Draabenveggene  viser ellers nye kunstutstillere hver måned.

Litt om Heidi Moen Schau:

Daglig leder ved Draaben Bar i Sandefjord.

Født og oppvokst i Sandefjord, bor i dag på Solløkka, med samboer og en hund - har voksne barn.

Verdsetter ved Sandefjord:

– Jeg liker det sosiale livet jeg har her, venner og bekjentskaper. Her har jeg bokvalitet - 200 meter fra sjøen, der kan jeg ta på badekåpa hjemme og gå ned å bade, eller møte rådyr i skogkanten om jeg går andre veien. Vi har en by som er fylt av masse kultur og opplevelser, det mye som skjer, jeg rekker ikke å få med meg alt. Det sosiale livet jeg har her, ville tatt lang tid å bygge opp et annet sted.

Savner mest i Sandefjord:

– Jeg har bodd i Oslo i 12 år, og i London et år. Her savner jeg at byen lever, ikke bare midt på natta og midt på formiddagen. Det er tomt klokka seks på ettermiddagen –man kan ikke forlange det av en by på 45.000 mennesker, men likevel. Ellers er det ikke mye jeg savner og trenger.

Men tror byen vår trenger ynge mennesker – de som reiser ut for å utdanne seg, vi mangler aldersgruppen mellom 20 og 32.

Mer fra Kultur

Klare for Vinterfestival
Meld deg på UKM
Klar for Fjordfesten
Julefilmer for store og små
Nå kan alle dra på cruise
Tysk stemning i hagen på Kurbadet
Sondre flyr høyt og lavt
Skal lokke unge til biblioteket
Slik blir høsten på biblioteket
Han velger filmer for oss